Blogg

Vær nervøs, deg selv – og hold forrykende presentasjoner

Du visste så godt hva du ville si, og hva som var poenget med at du skulle snakke. Du ville peke på et viktig punkt, kanskje noe de andre hadde oversett, komme med et innspill eller fortelle om endringer i markedet. Du hadde klart for deg hva det var.

image-6

Av Mette Paust-Andersen, retoriker

Så ble navnet ditt nevnt, og plutselig sto du der – foran alle folkene, med tomme, forventningsfulle eller flakkende blikk. Det runget en overdøvende stillhet i rommet, og det var din jobb å fylle den.

Vips, så var ordene vekk.

Mens du svettet i håndflatene og hjertet dundret i brystet, gjorde du et ærlig forsøk på å sveive maskineriet i gang, og stammet frem et nølende «Eh, ja…».

Angst og rosa elefanter

Forskning viser at flere av oss frykter det å holde presentasjoner mer enn døden, og når man ser noe verre enn døden i hvitøyet, er det kanskje ikke så rart at noen ord går tapt på veien mellom tanke og tale.

Nerver og prestasjonsangst næres av frykten for å miste ordene. Vi er såre enkle slik, vi mennesker. Tenker vi at vi ikke må få jernteppe, slik vi tenker at vi ikke må se for oss rosa elefanter, så står vi der like plutselig, stumme og tomme, omringet av en gjeng med nettopp rosa elefanter.

Fasitfellen

Også illusjonen om at det er en fasit for hvordan man skal presentere er med på å bygge opp under nervene. Det finnes et utall med bøker og meninger om hvordan en perfekt presentasjon skal være: Detaljerte regler for alt fra hvilket mønster man bør ha på slipset til hvor lange pauser det skal være imellom hvert ord man sier, og hva som er det optimale antall slides med PowerPoint som skal flakke forbi i minuttet.

Med vissheten om at det finnes slike regler, og med inntrykket av at man skal forholde seg til dem for at en presentasjon skal være bra, er det ikke bare lett å tråkke feil, det er også fort gjort å miste sine egne kvaliteter som taler i forsøket.

Det spennende spekteret

Jeg har en mastergrad i retorikk, noe som innebærer at jeg har studert en hel haug med talere. Til felles har de at de alle er dyktige formidlere. Gro og Willoch, Jens og Obama, Hitler og Gandhi. Det som skiller dem er at de alle har en vidt forskjellig fremtoning – og ideologi, da.

Noen gjør det sabla godt som formidlere, selv om de står som stive påler, rett opp og ned. Andre traver rundt i rommet og forteller historier du husker like mye ut fra kroppsspråk og mimikk som fra stemme. Atter andre messer opp det de vil si fra en bunke med papirer, men har et så oppmerksomt og skarpt blikk at stoffet setter seg som stiftet til hjernebarken.

Gode presentasjoner formidles av troverdige personligheter, og troverdig er du når du er naturlig. Ta derfor utgangspunkt i deg selv: Jobb med å fremme dine egne kvaliteter og luke ut forstyrrende uvaner. Dette vil ikke bare gjøre deg til en tryggere formidler, men også spekteret av formidlere mer variert og med det – mye mer interessant for publikum.

Uansett hvem du er og hvordan du er best – her er fem gode fellestips for hvordan du kan tøyle de verste nervene og stille godt beredt til neste presentasjon:

  1. Forbered deg! Når du har innholdet klart, øv deg på å formidle det. Si det høyt for å få en fornemmelse av tidsbruk, tempo og rytme, og for å gjøre stoffet muntlig. Øv ni ganger til. Nervene letter når innholdet sitter.
  1. Manus er lov. Dette er et psykologisk triks. Har du med manus er det ikke så farlig å få jernteppe, og da er også sjansen mindre for at du får det. Men husk: Manuset skal være muntlig – skriv det du ville sagt, ikke det du ville skrevet. Du skal kunne innholdet ditt, slik at du løsriver deg fra teksten når du snakker (noe du vil kunne gjøre hvis du har øvd ti ganger). Hvis du arbeider best med et fullstendig manus, uthev eller skriv nøkkelord i margen, slik at du ikke må lete så mye for å finne poenget med avsnittet.
  1. Vær nervøs. Nervene setter deg i beredskap og gjør deg stand til å fokusere på situasjonen og det du skal si. Blir du for trygg lager du uengasjerte og daffe presentasjoner. En av de mest talevante politikerne i Storbritannia, Enoch Powell, oppsøkte nervene bevisst ved å entre scenen med full blære.

Hvis nervene imidlertid tar overhånd og adrenalinet bikker over i noradrenalin, som får deg til å hyperventilere eller gir deg en instinktiv trang til å flykte: Gå på do, forhold deg til punkt 1 og 2, pust og husk: Folk er mest opptatt av seg selv, og mer opptatt av saken du formidler enn av enn deg. Engasjer deg i det du skal si, ikke i nervene.

  1. Drit i reglene, spør dem du kjenner. Du er du, vær deg på den måten som best får budskapet igjennom. Spør en god kollega eller en venn om hva som fungerer. Tilbakemeldinger gjør deg bedre på det du er god til, og gjør deg bevisst på forstyrrende uvaner. Alternativt kan du filme deg selv når du øver og være din egen kritiker.
  1. Bli bedre. Mannheimer tilbyr kurs i hvordan å lage og holde presentasjoner. Uten noen rigid fasit får du lære hvordan du kan formidle budskap på en klar og levende måte. Skriv en mail til post@mannheimer.no for mer informasjon.

Relaterte saker

Blogg

Å skape godt innhold

Det handler om godt innhold, men godt innhold alene er ikke nok.


Av Kristine Nyborg, intern hos Mannheimer

Blogg

Fortell meg hvor vi skal!

Jeg vil at du skal hente strategidokumentet frem fra skrivebordsskuffen og gi det all den oppmerksomhet det fortjener.



Av Heidi Skålevik

Blogg

Message in a bottle

Det er leiaren som skal rettleia medarbeidarane til å fokusera riktig.




Av Elin Styve, kommunikasjonsdirektør ved Høgskolen i Bergen