Blogg

Inkasso til kemneren

Kjære Kemneren. Eller var det Namsfogden? Dette er et brev fra avmaktens korridorer. Et språklig inkassovarsel, om du vil.

 

 

Av Michael Hertzberg

Førsteamanuensis, Hermod: Kommunikasjon av forskning, kultur og forvaltning

Det var en tilfeldighet at jeg kom over brevet ditt. En bekjent av meg kommer iblant bort med post han ikke skjønner. Og bortgjemt der i mappen så jeg deg, med Namsfogdens kongelige løve, strunk og flott. «Ikke problem. Ikke betale.», beroliget han meg med. Det var en sannhet med modifikasjoner. Han var slått personlig konkurs, men visste det ikke selv. Han trengte jo ikke betale noe i denne omgang. «Intet til utlegg», som det så fint heter.

De som forstår det, forstår det

Vi må snakke om retorisk kapasitet. Har egentlig alle kapasitet til å lese teknisk juridisk språk i en desperat situasjon? Retorisk kapasitet er både evnen og viljen til å lese og avkode et budskap. For noen ligger avmakten i språket. De har verken ordene eller forståelsen som skal til. «Saksøkte har ikke tatt kontakt» står det i brevet. Som fadderen min på UiB så fint sa det: «Kan de som ikke snakker norsk rekke opp hånden?» De som forstår det, de forstår det. De som ikke forstår det, vel, de forstår det ikke. Tar kemneren egentlig «kontakt» når de snakker et fremmed språk de færreste forstår?

Det er klart at byrden ligger på den saksøkte. Man kan få andre til å lese brevet, en venn, tante, kollega eller andre fra det berømte nettverket. Det vi andre kaller nettverk og flettverk kan man i avmaktens korridorer ofte kalle for makkverk. Ulikheten slår ulikt ut, kan man vel si. Nettverket er ofte deretter. Og om jeg skal synse fritt: et brev fra Namsfogden er kanskje ikke det kjekkeste å vise frem til venner og kjente.

Kanskje vi bør snakke om retorisk ulikhet slik som vi snakker om økonomisk ulikhet. På samme måte som folk har ulike forutsetninger for rikdom, makt og innflytelse, så har vi også ulike forutsetninger for språklig forståelse og ordforråd. I så fall betyr det at teksten kun gir mening når den skaper et bånd av forståelse mellom avsender og mottager. Budskapet må oversettes til et språk, i vid betydning, som både avsender og mottager har evne til å forstå. Men hvordan når man ut til dem som ikke kan nåes?

Etter to sider tettpakket med byråkratisk tekst kan den observante leser finne avgjørelsen. Namsmannens beslutning lyder: «Forretningen besluttes fremmet. Da saksøkte ikke er funnet med ytelser det kan trekkes av eller formuesgoder det kan tas pant av eller ønskes utleggspant i, beslutter namsmannen saken fremmet med intet til utlegg.» Hvem vil vel egentlig skrive: «Du har ingenting av verdi som vi kan ta ifra deg.»?

Kemnerens makt

Språk er forståelse, innsikt og poesi, men også fremmedgjøring, fornedrelse og ydmykelse. Kemneren er maktens håndlanger, med et fryktet omdømme som strekker seg lang tid tilbake. Det er en særegen posisjon med makt over dem i økonomisk ulikhet. Det er en nødvendig rolle, med mye ansvar, også samfunnsansvar. De som får brev fra kemneren er i en utsatt, sårbar økonomisk situasjon. Gjennom tekniske og fremmedgjørende begreper blir mange av dem også kastet ut i retorisk ulikhet. I tillegg til en økonomisk fornedrelse, blir de også språklig ydmyket. Kjære kemneren. Dette er et språklig inkassovarsel fra avmaktens korridorer.

Det er mange som sliter med å lese brev fra offentlig forvaltning. Min venn hadde i forveien av inkasso-saken vært på møte med NAV, og fått beskjed om at de skulle ordne med regningene. «Du skal ikke betale» hadde de sagt. Derfor var det tommel opp og jubel i heimen da det kom svart på hvitt i brevet: «intet til utlegg». Med et smil om munnen kunne han og nettverket fastslå: «Ikke problem. Ikke betale.» Men brevet var fra kemneren og ikke fra NAV, og ingen av dem visste forskjellen på deres mandat. Kanskje er det første gang en oppføring i løsøreregisteret har blitt feiret med kake?

Klar språkføring

Det er ikke bare ord og begreper som er vanskelig, men også å vite forskjellen på de ulike offentlige instanser. Kjære Kemneren. Eller skal jeg si namsmannen? Eller namsfogden? Namsfullmektig? Hva er løsøreregisteret, og hva er det for et navn? I offentlig forvaltning er ofte flere instanser involvert, men hvem har egentlig full innsikt i hvor et mandat begynner og slutter? Dersom du har tenkt å bli fattig, anbefaler jeg deg å ta juridisk embetseksamen først. Den retoriske ulikheten er nemlig like vond som den økonomiske ulikheten.

Avmaktens korridor er lang og mørk, men har mange dører. Dessverre er de fleste av dem låst. Retorisk ulikhet kan både føre mange inn i denne korridoren, og hindre andre fra å komme ut av den. Enkel og klar språkføring er ikke den eneste løsningen, men i en mørk gang kan en åpen dør med lys gjøre forskjellen.

Et brev fra kemneren vil neppe noen gang bli en god opplevelse. Men dere, og annen offentlig forvaltning, kan ta institusjonelt ansvar for å motarbeide retorisk ulikhet i kommunikasjon med brukerne. Språkets makt bør ikke undervurderes. Hvordan kan brev og annen kommunikasjon sette brukerne i en retorisk fordelaktig posisjon, slik at de får makt til å sette seg inn i og løse egen situasjon? Og hvordan når vi dem i den ytterste retoriske ulikheten, i avmaktens korridorer? Det er først når vi gjør brukernes problemer til våre egne at vi ser hvilke dører som må låses opp.

Relaterte saker

Blogg

Å skape godt innhold

Det handler om godt innhold, men godt innhold alene er ikke nok.


Av Kristine Nyborg, intern hos Mannheimer